Tekst og tekstmengde er noe som opptar mange av elevene vi møter på brukertestene. Opplever de at det er mye tekst kan flere elever blir “avskrekket” og negativt innstilt til ressurser. Det er flere grep vi kan ta for å gjøre tekstbaserte ressurser bedre for elevene.

Tekst og universell utforming

I utgangspunktet skal tekst være egnet og universelt utformet for mange av elevene, siden skjermleser kan gjengi tekst. For noen elever med lese- og skriveutfordringer eller konsentrasjonsproblemer kan lange tekstressurser være vanskelig å forstå og orientere seg i. God struktur, tydelige og klare titler og riktig overskriftsnivå er viktig for at elevene skal kunne skanne en tekstside med øyne eller med skjermleser. Klarspråk er til nytte for mange av elevene og gjør tekster mer forståelig. Elever vil gjerne ha kort forklaring av vanskelige ord i løpende tekst.

Les mer: Tekst og UU

Innsikt fra brukertester

• Elever skanner ofte en side før de leser. De leser tittel og mellomtitler og ser på bilder/visuelt innhold.
• Elever liker mellomtitler og punktlister
• Elever ønsker at vanskelige ord blir forklart fortløpende (helt kort)
• Mange elever er “redde” for lange tekster. Noen mister motet. Å dele opp med sitat, tekstboks, eller visuelt innhold kan gi en liten lesepause og ny energi.
• I tekstbaserte og lange artikler ser vi at mange gir seg lenge før artikkelen er ferdig (varmekart). Del heller opp i flere og kortere artikler, enn å ha veldig lange artikler.
• Ekspanderende bokser kan ha litt ekstra info/tillegg/fordypning. Viktig info bør ikke ligge her, siden ikke alle elevene åpner disse.

Sitater og observasjoner fra brukertester

• “Jeg får ofte ikke vite hva jeg leser om.” [Elever ønsker at vanskelige ord blir forklart] ”Synes innledningen var komplisert, skjønte ikke så mye, får mindre lyst til å fortsette” (19) “Punktmerka lister er bra. Mye lettere å huske fire punkt enn et helt avsnitt.”
• “Jeg blir lite engasjert når det er mye tekst.”
• “Jeg vil ikke bare at det skal være info. Jeg vil at vi skal lese for at det skal være gøy å lese videre.”
• “Bedre med lite tekst i starten, og så grave seg litt mer ned etterpå. Starte lett og så fordype seg.” Halvparten skroller ned for å se hvor lang ressursen er. De sier de mister motivasjonen når der ser hvor mye tekst som skal leses (27)
• Halvparten åpner de ekspanderende boksene. Ikke alle leser innholdet. Tenker det ikke er nødvendig å lese mer for å forstå innholdet (27). Lesepause med interaktivt innhold: “Det er fint underveis som en liten pause til lesingen. Blander litt, ikke kun tekst. Lysbildene er veldig bra og så får vi en pause, og kan få litt fakta. Er litt spennende, vi blar i noe som ikke bare er tekst. Da har vi fått en pause, bra å snike inn en pause som er fokusert på emnet. Holder rød tråd. Da vet vi litt mer hva det er” (19)

Eksempler med innholdstypen

Prinsipper for formering hos planter (her ser vi flere “lesepauser” med tekstboks med “tenk gjennom”) Profesjonalitet (HO vg1) (kort artikkel. Punktliste. Korte og konkrete titler som henger sammen med fokus i ingress)

Jeg vil lese annet relevant innhold om tekst i NDLA